Terapeutisk bruk av lydvibrasjoner og dens effekt på menneskers helse.
Musikk påvirker vår helse og velvære. For å forstå effekten av lydvibrasjon på mennesker, inkludert de fysiologiske, nevrologiske og biokjemiske, må vi omgjøre musikk til lyd og lyd til vibrasjon.
Industriell forskning viser til studier av de negative effektene for lavfrekvent vibrasjon og støy. Men det er også en lang historie med interesse for positive helseeffekter av vibrasjoner. Slik hest- og vognturer på brostein ble assosiert med positive helseeffekter. Etter å ha sett at symptomer på Parkinsons sykdom roet under en vogntur, formet Dr. Je’gu mekaniske stoler som etterlignet disse turene. I det 18. århundre lagde Abbéde St. Pierre en vibrerende stol for å hjelpe pasienter med melankoli, leversykdom og andre sykdommer eller tilstand som kunne påvirkes ved bruk av hest- og vognturer. I 1878 brukte legen M.Vigoroux en lydboks med en stor festet stemmegaffel spilt med en bue for å kunne skape vibrasjoner og slik behandle pasienter med hemianestesi og balansevansker, samt nedsatt koordinasjon av bevegelser. Senere ble det utviklet en idé med stemmegafler. Gilles de la Tourette brukte ideen om vibrasjonsterapi på hjernen med en metallhjelm han utviklet med en motor på toppen som fikk hjelmen til å vibrere ved 10Hz. Det ble funnet å ha en positiv effekt på søvnløshet, migrene, depresjon og andre lignende tilstander.
Photo by Chait Goli on Pexels.com
I 18. og 19. århundre økte også interessen for helkroppsvibrasjon. Det utviklet seg i stor grad for å oppnå effekten av vektløshet i beiner og muskler og ble deretter raskt tatt i brukt i idrett. Selv om nåværende praktisering av helkroppsvibrasjon kan produsere vibrasjonsfrekvenser opp til 100 Hz, er frekvenser under 30 Hz mest brukt. De siste 20 årene har det vært økende interesse for effekten av helkroppsvibrasjon på bentetthet, ortopediske og nevrologiske sykdommer og tilstand.
Mer i tråd med tidlig bruk av stemmegafler for sensorisk stimulering er praksisen med lavfrekvent lydterapi (og nærmest relatert til musikkterapi) som har utviklet seg de siste 50 årene og er nå kjent som vibroakustisk terapi. Olav Skille i Norge og Petri Lehikoinen i Finland var ledende i denne bruken av sinusformet lyd for å stimulere kroppen til terapeutiske formål relatert til fysioakustisk terapi: økt blod- og lymfatisk sirkulasjon, redusert smerte og stress, og økt muskelavspenning og mobiliteten. Mengde av hjelpemidler som inkluderer stoler, stolrygger, senger, matter, puter, ryggsekker og mindre håndholdte enheter har blitt utviklet siden da.
Forskningen viser at selv om lydbølger og mekaniske vibrasjoner kategoriseres forskjellige, kan disse utgjøre samme den effekten på kroppen. Dette skjer fordi lyd kan produsere vibrasjon og vibrasjon kan produsere lyd. Lyd, som forplanter seg gjennom et materiale, kan vibrere materialet og stimulere kroppen med lydbølger, dvs. at i tillegg til at lyden kommer inn gjennom ørene, påvirker lyden oss også via huden (det største organet i kroppen). Lyden beveger seg 4 ganger raskere i vann og fordi vi består av 70% vann, er effekten av kroppens stimulering med lydbølger betydelig kraftigere.
Forskningen viser at stimuleringen av lavfrekvent (hørbar) lyd viser:
- fysiske effekter – stimulering av ytre hud, indre hud og i dypere vev, på cellulært og lymfatisk nivå, økt blodsirkulasjon, muskelavspenning, redusert smerte, økt mobilitet, økt flyt av cerebrospinalvæske og fremskynder fjerning av stoffskifte avfall i hjernen.
- nevrologiske effekter – stimulering av nerver og reseptorer, ryggmargen, sentralnervesystemet, inkl. thalamus og hjernebarken.
Vagusnerven, en av de 12 hjernenervene, fungerer som en viktig parasympatisk komponent i det autonome nervesystemet og overfører sensorisk informasjon fra store deler av kroppen til hjernen. Det spiller en nøkkelrolle i hjertefunksjon og mage – tarmfunksjon, i muskelkontroll av munn og hals, i det endokrine system, og i reguleringen av følelser, inkludert angst og depresjon. Vagusnervestimulering er en anerkjent praksis som vanligvis gjøres med manuell massasje eller kompresjon, elektrisk stimulering eller vibrasjon, inkludert med stemmen. Milten har imidlertid nervefibre som er knyttet med vagusnerven, og studier viser at betennelsesdempende effekter er noe avhengig av miltnerven. Vibrasjon på buken kan da stimulere milt og vagusnerven, og med det bidra som et effektivt betennelsesdempende tiltak i kroppen. En av de kjente mekanismene ved stimulering av vagusnerven har også sin effekt ved frigjøring av nevrotransmitteren acetylkolin som er spesielt viktig for oppmerksomhet, læring og hukommelse.
Forskningen viser også at vibrasjon ved 10-100 Hz kan stimulere beinvekst ved å doble beindannelseshastighet og hemme osteoporose. Det betyr at bruk av hørbar lyd kan påvirke f.eks. beinbrudd med god effekt.
En av de eldste verktøy som brukes i lydterapi er Tibetanske syngeboller.
Photo by Fausto Hernández on Pexels.com
Tibetanske syngeboller
Historien om bruk av lyder for behandling er mer enn fem tusen år gammel, og stammer fra den vediske tradisjonen.
Tibetanske syngeboller også kalt klangboller stammer fra og har sin originale opprinnelse fra Himalaya. I europeiske land ble syngeboller brakt av tibetanske munker, som ble tvunget til å flykte til Vesten etter at Tibet ble erobret av Kina i 1959. Originale Tibetanske syngeboller er håndlagde med kunnskap som er lært av hånd til hånd og fra mester til svenn opp gjennom historien. Syngeboller er laget av kobber og tinn, med spor av bl.a. jern, bly, sink, gull og sølv. Syngeboller produserer rik, harmonisk syngende lyd med karakteristiske dype vibrasjoner. Disse skapes når man slår på dem med spesielle pinner eller slegger (laget av tre) eller stryker i sirkelbevegelser rundt sidene. Bollene har forskjellige toner og vibrasjoner, avhengig av sammensetningen for legeringselementer, størrelse, form, tykkelse og vekt.
Photo by ALTEREDSNAPS on Pexels.com
Den helbredende effekten av tibetanske syngeboller oppnås ved hjelp av lydbølger som stimulerer kroppen og dens funksjoner, og som kan sammenlignes med en skånsom massasje. På noen områder av kroppen er det meget vanskelig å gjennomføre en vanlig massasje og dermed er det svært nyttig med terapeutisk bruk av syngeboller ved å produsere lydbølger som kan forplante seg målrettet gjennom kroppen på en svært effektiv og naturlig måte.
Terapeutisk bruk av Tibetanske syngeboller viser svært god effekt på muskelavslapning, smertelindring, redusering av negativ stress, depresjon, søvnløshet, irritabilitet og andre ubehagelige tilstander. Dette er også et verdifullt tiltak som gir lindrende effekt for mennesker som sliter med nevropatiske smerter.
