Mange mennesker, kanskje særlig vi som lever i den vestlige verden, er i en tilstand av konstant beredskap på grunn av stress. Stress innvirker på hele organismen, gir både fysiske og psykiske symptomer og kan bidra til en lang rekke av alvorlige livsstilsykdommer. Én fysiologisk endring som skyldes stress, er at pusten påvirkes. Dersom vi er bevisste på hvordan vi puster, kan vi til gjengjeld enkelt og effektivt motvirke stresset.
Pusten endrer seg og reagerer alltid ved påkjenninger og den er uløselig knyttet til det ikke-viljestyrte eller det autonome nervesystemet. Vi kan regulere ned stressresponsen ved å puste dypt og rolig med mellomgulvet når vi puster ut og inn gjennom nesa og tar en naturlig pause etter å ha pustet ut. Samtidig stimuleres også den parasympatiske eller beroligende responsen som styrker immunforsvaret. Pusten fungerer som en direkte tilstandsrapport, for ved stress puster mange overflatisk og hyperventilerer. Mellomgulvet (diafragma) blir stivt og mister sin elastisitet, noe som medfører dårligere helse fordi lymfesystemet og indirekte immunsystemet svekkes.
Bevisst pust handler om å finne tilbake til den naturlige pusten. Stress kan føre til at vi begynner å puste uhensiktsmessig, men ved hjelp av enkle teknikker kan vi få stor helseeffekt bare ved å trene på å komme tilbake til naturlige pustevaner. Med mellomgulvpust kommer luften dypere ned i lungene.
Ved dyp og rolig pust kan mellomgulvet bevege seg opp til fem-seks centimeter. Når mellomgulvet vekselvis strammes og slappes av, pumpes blod og lymfe oppover. Ved spenninger i mellomgulvet trykkes både blod og lymfekar sammen, og vi får dårligere lymfetømming og blodforsyning til indre organer i bukhulen.
Et spent mellomgulv medfører også at organenes mulighet til å rense blodet for avfallsstoffer svekkes. Ved mellomgulvpust minsker trykket i brystkassen mer enn ved overflatisk pust, stimulerer blodflyten tilbake til hjertet og bidrar også til å pumpe lymfen gjennom lymfekanalene. Hvis vi puster dypt og rolig når vi er stresset, forteller vi kroppen at dette ikke er en nødssituasjon. Dermed kan man overstyre stressreaksjonen, og kropp og sinn kan prestere uten å være i alarmberedskap. Følgelig kan man i stressituasjoner aktivt bruke bevisst pust for å utløse en avspenningsrespons.
Et annet eksempel er hyperventilering, en uvane som vi kan endre.
Med bevisst pust sikrer vi oss at vi ikke hyperventilerer. Hyperventilering fører til at oksygen binder seg sterkere til hemoglobin, og det medfører at oksygen ikke avgis til vevet slik det skal. Hyperventilering gjør at vi får for lite karbondioksid i blodet, såkalt hypokapni, og til generell oksygenmangel eller hypoksi. Dette fører videre til alkalose, altså for basisk blod, og videre til kompensatorisk metabolsk acidose eller forsuring. Samtidig medfører det lave nivået av karbondioksid til at blodårene, inkludert de små kapillærene, trekker seg sammen. Kombinasjonen av hypokapni, hypoksi og oksidativt stress er utgangspunkt for mange livsstilssykdommer og kroniske smerter.
Hvis vi opplever apné (pustepauser), innebærer det som oftest at vi hyperventilerer etterpå for å kompensere. Denne hyperventileringen er ikke så synlig, ofte så diskret at vi ikke legger merke til den.
Hjernen er det organet som er mest følsomt for oksygenmangel, noe som gir symptomer som trøtthet, kognitiv dysfunksjon og lav stresstoleranse. Den reduserte blodgjennomstrømmingen merkes først i de minste blodårene, kapillærene, noe som kan skade nervene (nevropati). En redusert blodgjennomstrømming i muskler og vev gir smerter og forverrer ytterligere oksygenmangelen. Dette kan tenkes å bidra til utviklingen av fibromyalgi og ME. Overvekt er en annen tilstand som direkte kan kobles til hyperventilering og stress, da nedbrytningen av fettsyrer er avhengig av oksygen.
Den gode nyheten er at vi kan trene oss tilbake til en naturlig, optimal pust og påvirke sykdomsutviklingen. Ved å trene bevisst på å puste riktig kan vi direkte påvirke det autonome nervesystemet og få bedre helse.
Pusten er også tett knyttet til vårt følelsesliv.
Pust og følelser er som to vinger på en fugl. Pusten er den eneste funksjon i kroppen som både er bevisst og ubevisst. Hver minste nyanse i følelseslivet viser seg umiddelbart i pusten. Det betyr at vi kan få kontakt med mønstre i tankene våre, følelsene og kroppen vår via pusten. Slik kan vi få tilgang til underbevisstheten. Deretter kan vi danne nye mønstre og forankre dem i pusten. Slik kan vi endre grunnleggende reaksjonsmønstre i tanker og følelser, gjennom å bli klar over måten vi puster på. Derfor er oppmerksomhet på hvordan du puster den mest raskeste veien til å endre negative emosjonelle mønstre.